Garnkvalitet og fiber

I Norge har vi lang tradisjon for å bruke naturfibre. Dette har antagelig sammenheng med at fra gammelt av hadde alle, både fattig og rik, tilgang på naturmaterialer. For oss Nordmenn var dette hovedsakelig ull og lin siden dette var mulig å dyrke i Norge. Etter hvert som økonomien bedret seg kom også bomull inn som et viktig import¬materiale.
I dag er det et stort utvalg av ulike garnkvaliteter tilgjengelig på markedet. Det kan dreie seg om forskjellig antall sammen spunnede tråder, hvor hardt disse trådene er spunnet og hva slags fibre som er benyttet. Det kan være rene naturmaterialer som eksempelvis ull, bomull og bambus, rene syntetiske fibre som polyester og akryl eller blandinger.

Spinning

De forskjellige råmaterialene krever ulike spinnemetode, derfor brukes det også forskjellige maskiner. De fleste kjenner vel til den gamle spinnerokken som ofte kunne sees i stuene i gamle dager.  Med disse ble det gjerne spunnet ull- eller lin- tråder, siden dette var materialer vanlige folk hadde tilgang på.

Hovedprinsippet i all spinning er at fibrene trekkes ut og tvinnes så de henger sammen i en tråd.

Modell av spinnemaskinen «Spinning Jenny» utstilt på historisk museum i Wuppertal i Tyskland

I industrien ble etterhvert rokken erstattet med spinnemaskiner og den første industrielle spinnemaskinen ble oppfunnet i 1764 av veveren og snekkeren James Hargreaves fra Stanhill, Oswaldtwistle i Lancashire i nærheten av Manchester. Med denne maskinen kunne de spinne like mye tråd som 25 spinnere gjorde på rokken.

Sammenlignet med naturfibre er kunstfiber relativt ny oppfinnelse. Den første kunstfiber ble fremstilt av franskmannen Hilaire de Chardonnet i 1889 kallt kollodiumsilke, men gikk relativt fort ut av produksjon.  I perioden fra århundreskiftet til slutten av 2. verdenskrig kom flere cellulose-fibre, men det var først på 1960-tallet at det ble mulig å masseprodusere.

Fiberinnhold

Klærne våre lages i dag sjelden av rene naturmaterialer slik det gjorde i gamle dager. Ofte er det blandinger av naturlige og syntetiske materialer. Slik er det også gjerne med garnet vi bruker.  De ulike fiberkombinasjonene gir ulike egenskaper og det kan være greit med en oversikt over de mest vanlige fibrene som brukes til garm og hvilke egenskaper de har.

De ulike fiberkombinasjonene gir ulike egenskaper og det kan være greit med en oversikt over de mest vanlige fibrene som brukes til garm og hvilke egenskaper de har.

Naturfibre

Saueull har flere positive egenskaper.  Det holder på varmen, puster godt og kan oppta relativt store mengder fuktighet uten at det blir ubehagelig mot huden.  Saueullen er temperaturregulerende og derfor godt egnet til baby som ikke selv kan regulere temperaturen.  Ull er ikke spesielt slitesterkt, men er elastisk og  og tilnærmet krøllfri og svært føyelig.  Ull som er strikket tåler normalt mer en ull som er vevet.

BomullBomull er et naturprodukt som kommer fra bomullsplanten.  Det er slitesterkt og behagelig mot huden, men holder ikke så godt på varmen om den blir fuktig.  Kvalitetsforskjellen på bomullen ligger i fiberlengden. Jo lengre fibre, jo bedre kvalitet og lettere å holde ren.  Bomull har høy mekanisk styrke også i våt tilstand.

Lin

Lin fremstilles av stengelen på linplanten som er en ettårig plante dyrket av mennesker i over 5000 år. Den er mer slitesterk enn bomull både i tørr og våt tilstand. Lin er elegant, holdbar og absorberer fuktighet godt. Linfiberen tiltrekker ikke støv, derfor er den anti-allergisk og miljøvennlig. Som garn er det lett å arbeide med og derfor godt egnet for nybegynnere.  Som oftest er lin-garn blandet med andre fibre fordi det ellers ville ha blitt ganske grovt å jobbe med.

Merino sauMerinoull brukes om ull fra merinosauen og andre som et kvalitetsbegrep på finere ullkvaliteter med finhet finere enn 0,025 mm.  Merinoull isolerer godt mot kulde og holder deg varm selv i fuktig tilstand.  Merinoullen absorberer større mengder fuktighet enn syntetiske fibre og holder derfor også lengre på varmen. Den har også en naturlig bakterieresistens. Fordi merinoullen verken stikker eller klør er det spesielt godt egnet for baby- og barne- plagg.

AlpakkaAlpakkafibrene kommer fra Alpakkaen og har etter sigende like fine fiber som kasjmirull.  Alpakkafibrene er mykere enn bomull, glatt som silke og sterkere enn mohair og saueull. Den har gode isoleringsegenskaper og klør ikke om kvaliteten er høy.  Sammenlignet med saueull har den lavt innhold av lanolin og er derfor mer gunstig for allergikere.  Den puster godt og holder huden tørr og mister ikke sin isoleringsevne selv om den blir våt.

Angora kaninAngora fibrene er blant verdens mykeste. Hår fra angorakaninen har lange fibre med relativt lav styrke og har egenskaper omtrent som ull.  Garnet er mykt og voluminøst og har en silkeaktig glans. Fordi garnet er vanskelig å spinne alene, blir garnet gjerne spunnet rundt andre fibertråder. Korrekt bruk av betegnelsen Angora forutsetter at det ikke er mer enn 7 % andre fibre iblandet angoraen.

Kasjmir geitEkte kasjmirull er laget av de fine underhårene i pelsen til kasjmirgeita. Dette er den fineste ulla vi vet om og er årsaken til at kasjmirull er så ettertraktet.  !00% kasjmirull er særdeles varmende og isolerende når det er kaldt og oppleves som svalende bår det er varmt.  I motsetning til saueull klør ikke kasjmirull og kan derfor brukes rett på kroppen.  Kasjmirull er svært holdbart om den behandles normalt skånsomt.

Angora geitMohair/Angoraull får vi fra angorageita og er blant verdens mest eksklusive fiber.  Mohair har en glatt overflate som ikke krymper eller nupper og er behagelig mot huden.  Mohair har ellers egenskaper som bløt og lett, holder på varmen, puster, slitesterk, elastisk og glansfull. Mohairulla inneholder lite fett og er flammehemmende.  Tilsvarende Angora er mohair vanskelig å spinne alene og blir ofte spunnet sammen med et annet fiber som f.eks. ull, polyamid eller silke.  Det ferdige garnet har et luksuriøst fluffy utseende.

Silke kokongerSilke fremstilles fra kokongene til silkeormen og er regnet blant de mest eksklusive.  Silken har en glatt overflate som gir den særpregede glansen og et eksklusivt utseende.  Fibrene er relativt sterke, har god elastisitet og god evnet til å oppta fuktighet. Som oftest er silkegarn blandet med alpakka eller mohair, som skal gjøre garnet mykere og mer varmeisolerende.  At silkegarnet er utrolig mykt og kløefritt, gjør det spesielt godt egnet til folk med sensitiv hud og småbarn/baby.

BambusBambusgarn er fremstilt av cellulose fra bambusplanten og er mykt og svært allsidig.  Garn av bambus sterkt, glansfullt og mer fuktabsorberende enn bomull.  Bambus garn er lik silke i glans og mykhet og er en billig erstatning for silke.  Bambusgarn kan oppleves som en blanding av bomull og silke.  Bambus betegnes av enkelte som neste generasjons viskose fordi det har mange felles egenskaper, men er mykere.  Bambus er også en godt alternativ til ull. Som oftest har bambusgarn iblandet andre fibre.

MelkMelkegarn er laget på melkeprotein tilsatt zinkoksid som også har en antibakteriell effekt.  Melkegarnet oppleves som kjølende mot huden når det er varmt og holder kroppen varm når det er kaldt.  På grunn av behandlingen med det antibakterielle stoffet, mener noen at melkegarn har en helbredende virkning på huden.  Av den grunn kan det med fordel brukes av personer med sensitiv hud og babyer.  Siden melkefibrene er relativt tunge er det mest vanlig med blandingsgarn.

Rayon er en fellesbetegnelse for kunstfiber fremstilt av cellulose og kalles regenerert cellulosefiber.  Viskose, Modal, Cupro og Lyocell er alle varianter av dette. Selv om disse fibrene er kunstig fremstilt er de allikevel basert på plantemateriale og regnes derfor ikke som syntetiske fibre men inngår allikevel i gruppen av kunstfibere.

Viskose brukes til alle typer tekstiler og på grunn av sin gode evne til å oppta fuktighet, brukes den ofte i blandinger med syntetiske fibre.  Viskose har mange egenskaper felles med bomull men skiller ut ved bl.a at viskose er svakere som våt enn tørr, mens bomull er det motsatt.  Viskose ble tidligere betegnet som kunstsilke og som rayon men dette er ikke godkjent som en generisk betegnelse i Norge.

Modal skiller seg fra Viskose ved at fiberen ikke taper styrke når den blir våt.  Modal foretrekkes fremfor viskose for plagg som vaskes ofte. Modal har to undergrupper: polynosics som kan merceriseres, og HMW–fibre (high–wet–modules) som er svært sterke også i våt tilstand, og gjerne blir blandet med polyester.

Lyocell er et cellulosefiber med stor styrke både i våt og tørr tilstand og tåler kraftig mekanisk bearbeidelse. Modal har en silkeaktig glans,  krymper ikke slik som viskose og tåler kokevask.

Kupro er det fineste og sterkeste av de klassiske cellulosefiberne. Det har et behagelig og mykt grep og bra absorbsjonsevne.  Brukes hovedsakelig til forstoff, silkelignende undertøy og blusestoff.

Andre naturfibre som ikke er er like vanlig å bruke til garn kan nevnes: Derivatfibre av Cellulose som Acetat og triacetat, som gjerne benyttes som alternativ til silke i forstoffer, kjoler og bluser. Bastfiber som Jute, Kenaf, Rami, Hamp og naturfibre som Sisal, Manila og Henequen kan benyttes til tauverk, tepper, papir, sekker osv.

Syntetiske fibre

Syntetiske fibre er fibre som er fremstilt med råolje som viktigste råstoff. Det er generelt en økende bruk av syntetiske fibre fordi syntetiske fibre i mange tilfeller har gunstige egenskaper.  De mest kjente er polyamid, polyester, akryl og polypropylen. Dessuten har man modakryl, polyetylen, polyklorid, de meget elastiske fibrene elastan og elastodien. Mindre vanlige er vinylal og trivinyl. Hi-tech-tekstiler som GORE-TEX ®, WINDSTOPPER ®og Dri-Fit er også materialer i denne kategorien.

OljerafineriSyntetiske fibre har noen fellestrekk som skiller dem fra natur og regenererte fibre.  De er minst like sterke og de er vannavisende som gjør at de tørker raskt.  Alle fibrene har relativt lave smeltepunkter som gjør dem lette å forme og de vil beholde sin form etter vask. Fibrene har lav vekt og kan spinnes til svært tynne tråder.

Det finnes mange syntetiske fibre, men ikke alle er like godt egnet til garn.  Her er de mest vanlige tekstilfibrene som blir brukt i garn.

Akryl er den svakeste av syntetfiberne, tar opp minimalt med fuktighet, puster og krøller lite. Akryl råtner ikke og kan lagres i vann uten å ta skade av det. Akrylgarn er lett å arbeide med, har god holdbarhet, slitestyrke og er allergivennlig.  Akryl har en del likheter med ull som gjør det til et godt alternativ. Fibret passer godt både alene og sammen med andre fiber som bomull og bambus.

Polyester/Terylene er et slitesterkt, vannavisende og elastisk materiale som ikke krøller og tørker raskt. Det kan behandles så den ligner på lin, ull og silke og brukes ofte sammen med naturlige stoffer for å gjøre dem mer slitesterke.

Som garn er polyester et svært populært og anvendelig til både strikke og hekleprosjekter. Dette er hovedsakelig fordi garnet er enkelt å stelle og å vedlikeholde.  Dessuten er det lett å arbeide med over lengre tid. Polyester i garn kan brukes både alene eller sammen med andre fibre.  Polyester er også allergivennlig, mild mot huden og svært velegnet til babyklær. Et eksempel på produkter av polyesterfiber er Fleece.

Polyamid/Nylon er svært sterkt, vannavvisende og elastisk.  Det opptar ikke fuktighet, krøller seg lite og gir lite grobunn for bakterier.  Polyamid er vanlig som blandingsgarn sammen med andre fiber som alpakka, ull, bomull, polyester, silke og akryl.

Elastan/Spandex/Lykra er svært elastisk, og påvirkes ikke av fett, oljer, svette, kosmetikk, sollys osv.  Elastan brukes gjerne i bade- og trenings- tøy.  Fiberen brukes ofte i små mengder sammen med andre fibre som bomull og ull.

Mikrofiber ble lansert i Japan i 1970-årene. Dette er ikke en ny type fiber, men den er ekstremt tynn. Mikrofibrer fremstilles av polyester, polyamid, polypropylen, polyetylen eller lyocell.

Metall

Lurex er en metalltråd som blandes med andre fibre for dekorativ effekt.

Blandingsfibre

Mange garnfibre er blandinger av naturfibre og eller kunstfiber. Dette gjøres for å forbedre garnets egenskaper.  Blandes natur- og syntetiske fibre, vil stoffet normalt få de fleste av naturfibrenes egenskaper.

Vi er vel alle kjennt med at ull helst bør håndvaskes.  Tilsetter vi akryl, får vi et mer lettstellt plagg, siden det ofte kan vaskes i maskin, og det tover seg ikke så lett. Tilsetter vi polyester, få plagget bedre varmeisolasjon enn ull og polyester hver for seg, både i våt og tørr tilstand. Dessuten blir plagget lettere. Blandet med polyamid blir plagget mer formbestandig, mer fargeekte og heller ikke denne blandingen har så lett for å tove seg.

Blander vi Polyamid sammen med bomull får vi et mer lettstellt plagg og det tørker raskere.  Blander vi inn polyester blir plagget glattere (nesten strykefri) og det holder godt på fasongen, og som nevnt tidligere spinnes gjerne angora og mohair sammen med ull, polyester eller silke for å lette spinningen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Rull til toppen
%d bloggere liker dette: